Effekter av gambling pa idrettsutovere

Effekter av gambling pa idrettsutovere h1>

Gambling er en aktivitet som noen mennesker er villige til a betale for a engasjere seg i, og andre er villige til a betale for a unnga. Ofte kan den samme personen gjore begge deler under forskjellige forhold. Man kan satse pa et hesteveddelop, og ogsa betale et forsikringsselskap for a unnga at den okonomiske risikoen (gamble) som er forbundet med ens hus brenner ned. Det er de som liker en stor liga baseball spillet er sterkt forbedret hvis de satser pa utfallet. Andre ivrige fans ville ikke engang tenke pa a satse pa et ballspill.

Noen idretter, som hesteveddelop, er iboende forbundet med gambling. Ikke mange mennesker gar til et lopsspor uten a satse. Gambling er en integrert del av noen spill, spesielt poker og blackjack.

I det ikke sa fjernt forbi, var det strenge lover som forbod nesten alle former for gambling, inkludert slike aktiviteter som smaspill kortspill blant venner. De fleste av disse lovene er opphevet, men noen forblir. Er det effekter av gambling som rettferdiggjor juridiske begrensninger? La oss vurdere hva disse kan v re, og hvilke typer lover kan v re hensiktsmessige.

Rekreasjon versus avhengighet.

Gambling er apenbart et sporsmal om personlig preferanse. Det har mye til felles med forbruk av alkoholholdige drikker. For de fleste er det ingen problemer med en og annen drink. Mange liker den resulterende milde hoyden; andre gjor det ikke. Tilsvarende, mange mennesker liker a gjore sporadiske beskjedne spill pa en hest eller en atletisk hendelse, eller nyt lavpenger poker spill med venner.

En annen parallell er muligheten for avhengighet i begge tilfeller. Det er omtrent 15 millioner alkoholikere i USA; folk som ikke klarer a ta en enkelt drink uten a ga ut av kontroll og fare for seg selv og andre. Gambling kan ogsa v re vanedannende, og ikke sa alvorlig som alkoholisme, det kan odelegge missbrukernes liv og deres familier. Settet av problematiske spillere er et kontinuum som strekker seg fra narkomane ned til de med vaner som er mindre alvorlige, men darlige nok til a pavirke seg selv og deres familier i betydelig grad.

En interessant sidelight er at det er tegn pa at visse medisiner kan fore til gamblingavhengighet [Lovgren].

Hvem fortjener?

Apenbart, eiere av gambling kasinoer og andre gambling-relaterte bedrifter, bookmakere og i mindre grad deres ansatte, nyter godt av pengene som spillerne bruker. Kanskje viktigere er at mange stater (alle enn syv) driver lotterier som en mate a skaffe ekstra inntekt uten a palegge skatt. Mange veldedige organisasjoner og kirker, samle inn penger via lotterier eller spill som bingo.

Hundre tusen mennesker har jobber direkte eller indirekte forbundet med gambling, for eksempel pa racerbaner eller kasinoer. Det er mye fuzziness om tallet, siden det ikke er klart om a inkludere, for eksempel de som jobber som oppvaskmaskiner i en restaurant som ligger i et kasino.

De store taperne.

Klart de storste taperne er gamblingmisbrukerne, de som, nar de begynner a spille, ikke klarer a kontrollere seg selv, og stopper bare nar de gar tom for penger [Reuter]. Deres liv er generelt odelagt. Mange begar forbrytelser for a skaffe pengespill, deres familier er odelagt, og et uforholdsmessig antall begar selvmord.

I andre tilfeller bruker folk, mens de ikke kvalifiserer som rusmisbrukere, overdreven belop pa gambling, til skade for deres egen trivsel og deres familie. Bortsett fra det direkte tapet av penger, som uunngaelig folger med langsiktig gambling, bruker problematiske spillere sa mye tid og energi til gambling at deres lonnsomhet er betydelig redusert. De som begynner a spille som tenaringer, er spesielt sannsynlig a bli avhengige.

En annen kategori av forsteklasses tapere er de mange pa bunnen av inntektsskalaen som er lokket til a kjope regelmessige lottobilletter, ofte skimping pa nodvendigheter av livet for a kunne. Generelt er patologisk gambling et problem pa alle inntektsnivaer.

Typer av gambling.

Kortspill, hovedsakelig blackjack eller poker, terningspill, roulette og spilleautomater er alle tilgjengelige pa kasinoer. Bingospill og lotterier blir ofte brukt som fondloftere av organisasjoner, inkludert kirker og regjeringer. Betting er ofte via parimutualsystemer pa racerbaner, off-track-spillelager, eller med bookies. En form for lotteri, popul rt i fattige nabolag, er tallet spillet.

I motsetning til sin rolle i a skaffe kapital til bedriftsforetak, fungerer aksjemarkedet ogsa som et hoyt kasino. Det er folk som, som opererer fra dataterminaler, utforer handler i svimlende takt, noen ganger ved hjelp av datamaskinimplementerte algoritmer. A kjope aksjer pa margin, dvs. med en del av prisen lant fra megleren, akselererer ytterligere hastigheten der man kan vinne eller miste penger [Investopedia].

Mange andre former for gambling er ogsa na tilgjengelig pa linje [Caffrey]. Dette inkluderer nesten alle spillene som er nevnt ovenfor. En grunnleggende egenskap for disse programmene er at de gjor gambling veldig praktisk; man kan miste mye penger veldig fort.

Lover om gambling varierer sterkt fra en jurisdiksjon til en annen, og over tid. I lopet av 1800-tallet var de fleste former for gambling ulovlig (jeg vurderer bare situasjonen i USA), selv om lovene ble brutt mye, s rlig i Vesten. Det har v rt opp og ned siden da, med gambling for tiden pa vei oppover.

Gambling og kriminalitet.

Gitt aktiviteten, inkludert ulovlighetsproblemet, er det ikke overraskende at kriminelle alltid har v rt forbundet med gambling. En smertefull forbindelse er a fikse atletiske hendelser, noe som har redusert glede for mange sportsfans. Et tidlig eksempel var 1919 Black Sox-skandalen, hvor medlemmer av Chicago White Sox ble omvist av gamblere for a kaste World Series [Wikipedia].

Mer omfattende var en epidemi av fast college basketball spill som oppdaget i 1951 [Infoplease]. Dette innebar et nummer av landets beste lag, og dode utallige alumner og fans. Atletisk karriere fra flere fantastiske spillere endte bratt. Nesten helt sikkert, var flere skoler involvert, men ikke utsatt.

Spillere ble betalt for a sikre at lagene deres ikke vunnet med mer enn en viss margin, kjent som «punktspread». (For a vinne et spill pa favoritten ma favoritten vinne med en margin som overskrider spredningen.) Siden kontrollen av poengsummen nettopp er sv rt vanskelig, forte en innsats for a vinne med en relativt liten margin ofte til at favorittene mistet.

Gar slike ting i dag? Det er usannsynlig at store liga profesjonelle atletiske hendelser i lagsporter blir manipulert, fordi idrettsutovere er sa hoyt betalte, og palitelig fastsetting vil kreve involvering av en gruppe lagmedlemmer. Men sport som boksing, tennis og golf er mer sarbare, siden bare en person matte bli skadet. Hoyskolesport er en annen sak, da amatorer sannsynligvis vil bli fristet av mindre bestikkelser, og det er allerede betydelig korrupsjon, for eksempel i form av a gi noen stjerneutovere bestatt karakterer for under-par akademiske prestasjoner.

Motivasjonen for korrupsjon er absolutt sterk, da det anslas at arlig sportsspill i USA er pa rundt 150 milliarder dollar [Drape]. Mange penger kan gjores ved a fikse utfallet av en stor tennisturnering. Delvis i anerkjennelse for faren for slik manipulasjon har mange stater utestengt v ddemal pa sportsbegivenheter.

Det ble papekt over at enkle sjansespill ofte brukes til a skaffe penger til veldedige organisasjoner. Dette synes a v re en godartet aktivitet. Det bidrar til a fremme noen verdig sak, og samtidig underholder de som bidrar. Det ser ikke ut til a v re en alvorlig nedside.

Statlig betjente lotterier [Schwartz], lisensierte spillelager, etc., ser ut til a v re liknende bedrifter som innhenter midler smertefritt. Men kanskje ikke.

Et engangs-lotteri for a skaffe penger til a renovere et gymnasium, eller a reparere taket til en kirke, er ikke sannsynlig a fa noen til a ga inn i gjeld eller bli avhengige av gambling. Men det samme kan ikke sies om en statlig lotterioperasjon, med daglige utbetalinger fra tegninger som spenner fra mindre enn hundre dollar til mange millioner dollar [Kramer].

Dette er en situasjon hvor publikum generelt, det vil si de fleste av oss, nyter pa bekostning av problematiske spillere, som utgjor en liten minoritet av befolkningen. I den ene enden av spekteret av problematiske spillere er de som kombinerer darlig dommekraft med svakhet i ansiktet av fristelse, til det punkt hvor de bruker sa mye pa lotteri-billetter som de frata seg og deres familier av midler som trengs for viktige formal. I den andre enden er vanedannende spillere som har en destruktiv oppforsel som ligner stoffmisbrukere.

Det er viktig at mens mange, kanskje de fleste, kan bli heroinavhengige, vil en person som aldri prover heroin aldri bli avhengige av det. Det samme gjelder for gambling (selv om jeg mistenker at antall potensielle gamblingmisbrukere er mindre enn antall potensielle heroinavhengige). Det er ulike estimater av andelen av befolkningen som til en viss grad er problematiske spillere. Noe som 4-5% (kanskje 1% fullblaste narkomane) synes a v re nummeret, med indikasjoner pa at det er betydelig storre for tenaringer. Men jeg har ikke sett estimater av andelen potensielle problematiske spillere.

Sa statlig sanksjonert eller operert gir gambling fordeler i form av noe redusert skatt for alle, og en glede for de som liker en sporadisk fling. Kostnaden er eksponeringen av en liten del av befolkningen pa de ovenfor beskrevne risikoen for gambling.

Er det moralsk akseptabelt a utsette en liten del av befolkningen for risikoen forbundet med a bli avhengige av gambling, og et storre, men fortsatt lite, segment til mindre skader forbundet med overdreven gambling, for a forbedre statsfinansene beskjeden og gi den generelle befolkningen muligheten til a gamble beleilig? Det kan v re nyttig a gjore sporsmalet litt mindre abstrakt ved a fylle pa noen plausible tall.

Vurder staten New Jersey, hvis befolkning er litt under 9 millioner. Anta at 1% (90 000) er gamblingmisbrukere og 5% (450 000) er problematiske spillere. Videre antar (og dette er mer spekulativ) at antall potensielle rusmisbrukere, som ikke er avhengige, er ogsa 1%. Dvs. at det er sa mange muligheter, ikke enna avhengige, spillere som nummeret som allerede er avhengige. Og gjor samme antagelse for problematiske spillere, det vil si at tallet for de sarbare, men ikke aktive enna, er det samme som nummeret som allerede er i vanskeligheter. Sa vi kan tenke oss at det i NJ er kanskje 90.000 aktive gamblingmisbrukere og 90.000 flere personer som vil bli tilhengere dersom de begynte a spille. Pa samme mate kan vi med rimelighet gjette at de eksisterende 450.000 problematiske spillere kan bli tilsluttet av en annen 450.000 hvis de skulle begynne a legge inn spill eller kjope lotteri.

Na antar (en annen gjetning) at arlig 10% av disse sarbare menneskene undergraver annonser for NJ gambling spill og dermed blir problematiske spillere. Resultatet vil v re 9000 nye gamblingmisbrukere og 45.000 nye problematiske spillere i staten hvert ar. (En del av de eksisterende gamblingoffrene vil ogsa bli utsatt for sterke fristelser for a fortsette, og kanskje utvide deres vaner.)

Disse tallene kan lett v re i begge retninger med en faktor pa 3. Det store sporsmalet er at «ville gi vesentlig storre spillmuligheter til NJ-innbyggere, og beskjeden a redusere statens skattebyrde rettferdiggjore a legge tusenvis av mennesker til rangene av gambling narkomane, og mange tusen til rekkene av de som lider av mindre former for gamblingpatologier? » Husk at for hver problematiske gambler er det ofte n re familiemedlemmer, inkludert barn, som ogsa lider.

Hva skal gjores?

Anta at patologisk gambling ikke eksisterte, og ingen var noen gang fristet til a bruke mer enn de hadde rad til a satse pa osv. Sa det verste som man kunne si om gambling ville v re at det er slosing med tid og energi, og kanskje at noen mennesker bruke litt mer enn de burde pa den aktiviteten. Det ville ikke v re mer begrunnelse for lover som begrenser gambling enn det er for lover mot overdreven tv-serier.

Men det er mange mennesker sarbare for gamblingpatologier, noen ekstremt alvorlige, og dette tror jeg, krever anerkjennelse fra vart juridiske system. Det ser ikke ut til a tillate folk a systematisk tjene ved a utnytte de som lider av gamblingpatologier. Ideen om regjeringer, pa hvilket som helst niva, aktivt fremme gambling, lisens kasinoer, drift lotterier og reklame gambling spill («Hei du aldri vet» – motto av NY State Lottery), er spesielt motbydelig. Bortsett fra enkle moralske hensyn, er det ikke fornuftig a skaffe penger via metoder som vil fore til at mange mennesker blir tilhengere, hvorav mange sammen med sine familier vil da bli kostbare offentlige byrder.

Vare lover bor utformes for a minimere muligheter for problemspillere a gamble, mens andre tillater a engasjere seg i moderat, ikke-kommersielt gambling. Lover bor ikke straffe personer for gambling, enten i private grupper eller via kasinoer, bookmakere, etc. Straff bor reserveres for de som driver kommersielle gamblingfasiliteter. Velgorende organisasjoner, kirker mv. Bor v re gratis, slik de er na, a organisere sjansespill for a skaffe penger, de bor ikke fa lov til a bli fronter for kasinooperatorer.

Personer som onsker a spille bor v re fri til a organisere kortspill eller andre slike aktiviteter, blant bekjente. Det kan v re mulig a tillate parimutuel-spill pa racerbaner, med innsatser begrenset til sma mengder (kanskje ikke mer enn $ 20 hver.) Kommersielle eller offentlige operasjoner, off-track-spillanlegg bor ikke tillates.

Referanser.

Kommentarer er velkommen og kan sendes til meg pa unger (at) cs (dot) columbia (dot) edu.

Ikke glem a erstatte (ved) med @ og (prikk) med symbolet.

Ga tilbake til slutter og midler for a se andre artikler som du kanskje finner interessant.